Legs McNeil. Fra Dream Baby Dream: Images From the Blank Generation. Av Stephanie Chernikowski © 1996 Stephanie Chernikowski og 2.13.61 Publications.
11. oktober, 2005
Legs McNeil lagde en gang et blad sammen med John Holmstrom og Ged Dunn.
Bladet het "Punk", og det sies at McNeil introduserte punk-begrepet i den amerikanske popkulturelle sjargongen. Den påstanden kan vi sikkert ta med en klype salt, men ingen kan ta fra ham at han har redigert og skrevet—sammen med Gilliam McCain—en fabelaktig krønike om den amerikanske punken. Please Kill Me: The Uncensored Oral History of Punk heter den, og hvis du har det minste interesse for denslags, bør du ta en titt på den boka.
Tenk samtidig litt på dette: Når en ungdoms-bevegelse eller en populærkulturell nyskapning tar turen fra USA til Europa, blir den på veien over Atlanteren infisert med trist politikk og pietisme. Mens hippiene i California moret seg med LSD, pulte og lo, ble det samme opprøret i Euorpa preget av kommunisme med analfiksert fokus på intern fraksjonering; "punk" gikk fra å være (i USA) en gjeng med limsniffende idioter som likte surf-harmonier og hamburgere, til (i Europa) politisk agitasjon, uniformering og etisk fundert depping. Sammenlignet med Church of Satan er norsk satanisme—kirkebrenning, svartkledd tungsinn og banal nasjonalisme—beint fram kjip.
Hvor ble det av moroa? Er det virkelig så stas med forpulte "Pia Desideria" og Hans Nielsen Hauge der han gikk og pløyde i åkeren og sang "Jesus din søte forening at smake"?
Kan vi snart holde opp med det der? 1236
