
Fra Fucked By Rock: The Unspeakable Confessions of Zodiac Mindwarp av Mark Manning. © 2001 Mark Manning og Creation Books .
7. oktober, 2005
Jeg synes historier om rock'n'roll-artisters degenerasjon kan være morsom underholdning.
Jeg skjønner jo f.eks. at det er mange som finner glede i Mötley Crües The Dirt : Confessions of the World\'s Most Notorious Rock Band—i tillegg til de artige anekdotene har Neil Strauss' fortelling en underfundig stil.
En bok jeg selv kniste godt av var Mark Mannings Fucked By Rock: The Unspeakable Confessions of Zodiac Mindwarp. Der er det mange fine tabubelagte ord og vendinger, som norsklæreren min pleide å si.
Her er et utdrag fra en skildring av livet som turnerende trubadur:
We were all neuron fried beyond anything that had stumbled, shell shocked back from the Somme, Vietnam, or Arnheim. Somewhere down the sliding pole of mental illness I’d bought a small white mouse, Mousellini we called it, so I guess we must have been in Italy. I was feeling more than usually sick in the morning. Robbie told me that I’d eaten the mouse alive during last night’s rolling depravity. I had no reason not to believe him; I even seem to remember shitting something unusually painful and bony that same afternoon.
1093



